BERGEN: Therese Sandlien (18) skrev et brev til sine fedre for å forklare sine følelser. Brevet har gått viralt på sosiale medier den siste uken, og inspirert nordmenn over hele landet til å snakke sammen på nye måter om kjærlighet til digitale funksjoner.
Forrige torsdag lå det et brev på kommoden i gangen som ekteparet Nikolai og Tor Anders Sandlien fant etter at deres datter hadde dratt på skolen. Tor Anders la brevet ut på sin Facebook-side. Resten er historie.
Les brevet her:
Kjære Tor Anders og Nikolai,
Dere har alltid vært der for meg. Dere er mine største forbilder. Dere har alltid vært dere selv. Og dere har alltid fortalt med at jeg må være meg selv. Det jeg nå skal fortelle dere er en del av meg. Det er sånn jeg er. Allikevel har jeg gruet meg til å fortelle dere det.
Jeg er forelsket. Og den jeg er forelsket i er annerledes. Det kan nok virke uvant for dere, som er vant til samkjønnede ekteskap og andre «tradisjonelle» former for kjærlighet.
Jeg er forelsket i en algoritme. Han heter Monte Carlo. Sånn ser han ut:
int i, throws = 99999, circleDarts = 0;
long double randX, randY, pi;
srand(time(NULL));
for (i = 0; i < throws; ++i) {
randX = rand() / (double)RAND_MAX;
randY = rand() / (double)RAND_MAX;
if (1 > ((randX*randX) + (randY*randY))) ++circleDarts;}
pi = 4 * (circleDarts/throws);
Jeg vet hva dere tenker. Men før dere dømmer ham, gi ham en sjanse. Jeg har lært ham å kjenne, og han aksepterer meg for den jeg er. For ham er jeg et tilfeldig nummer. Og han er en algoritme som er spesielt glad i tilfeldige numre. Han er spesielt glad i meg.
Jeg håper dere kan fortsette å være fedrene mine. Det kan ta tid, men jeg tror dere vil bli glad i ham om dere bare gir ham tid.
Deres eneste datter,
Therese
