BARSTADVIK, ØRSTA: Tord Mesnavik (21) og hans familie er i sorg etter å ha mistet familieoverhodet Hans Mesnavik til kreftsykdommen. Tords morfar ble 81 år. En anselig alder for mange. Men det er morfarens siste leveår som nå preger familien.
– Morfar var ekstremt opptatt av islam, forteller Tord. – Først var det et oppheng på den negative måten. Morfar ga ikke noe inntrykk av å ville konvertere eller nærme seg troen. Tvertimot var han kritisk.
21-åringen nipper forsiktig til sin chai, som på kafeen blir servert i lave glass med hank.
Snudde til noe positivt
– Morfar prøvde å ignorere Barstadviks eneste muslim, men i lengden ble det vanskelig fordi Salim jobbet i kassa på samvirkelaget. Men så gikk det som det gikk når det kommer muslimer til bygda: Morfar ble mer og mer positivt innstilt til den rette tro.
– «Den rette tro»?
– Naʿam, den rette tro, smiler Tord. – Han konverterte, som resten av oss.
– Har hele familien konvertert?
– Hele bygda. Sånn blir det når det flytter muslimer til bygda, ler Tord.
– Muslimer? Var det ikke bare én muslim?
– En muslim er nok, sier Tord lakonisk, med smilet fremdeles hengende ved. – Og nå er vi 350 muslimer.
Flott, ny moské
En måned etter Salims ansettelse på samvirkelaget ble kirken og bedehuset nedlagt, edelmetaller fra kors og sakristiet ble smeltet om til arabiske bokstaver, nok til å forme en hel sura. Til slutt ble bygningsmassene flyttet inntil hverandre. Barstadvik moské utgjør nå bygdas religiøse flaggskip.
En enslig tåre renner ned langs Tords kinn når han tenker tilbake på morfar Hans’ sykeleie.
– Morfar leste høyt fra koranen på perfekt arabisk, mimrer Tord. – Han siste ord var faktisk «islam».
Salim videre til nabobygda
Tord trekker på seg en sid, svart kaftan.
– Nå får dere ha meg unnskyld, jeg må ta en vakt i kassa. Noen må jo jobbe. Vi har nemlig sendt Salim for å jobbe på Meny i Vartdalsstranda (nabobygd, red.anm.).
Så forsvinner den unge mannen ut i maidagen. Over den lille bygda Barstadvik ligger månen som en baktung sigd høyt oppe på himmelen.