SKEDSMO: Mange forbinder pedagogspråket med et ord som «læringsfellesskap», «målbevissthet» og «sosial kompetanse». Legg til «fitte», «jævla» og «hælvete», så har du Unn Sissel Didriksen (51) fra Lillestrøm – Norges mest grovkjefta pedagog.
– I helvete, utbryter Unn Sissel i det vi møter henne på lærerrommet på Skedsmonebben barneskole. Hun ser ut av vinduet, ned i skolegården, der hele 5. trinn leker hauk og due. Alle får være med.
– At ungene selv er sosialt inkluderende er jæskla formativt for læringsfellesskapet. Når ingen holdes utenfor styrkes samholdet i klassen. Som kontaktlærer betyr det faen så mye, sier hun rørt.
– Når ingen holdes utenfor, styrkes samholdet i klassen. Som kontaktlærer betyr det faen så mye.
Brenner for dikt
I tillegg til kontaktlærerfunksjonen er Didriksen lærer i norsk for hele mellomtrinnet. Særlig brenner hun for at barn skal bli kjent med dikt og kortprosa.
– Det er så forpult viktig at barna danner egne språklige bilder. Så forpult viktig, hevder Lillestrøm-kvinnen. – Og vi så må tørre å begynne tidlig. Jæ-ve-lig tidlig. Det er ingenting i veien for at en 3. klassing kan beherske metaforer.
Stadig nye krav
Didriksen stortrives som lærer, selv om hun reagerer på stadig nye mål og krav om dokumentasjon.
– Ja, det er frustrerende å se at mindre å mindre tid går med til å være sammen med barna, sier Unn Sissel og blir synlig provosert. Nevene knyter seg mens hun snakker. – Altså, jeg merker at mye av energien min går med til å rapportere. Det er jo ikke derfor jeg ble lærer, sukker hun.
– Det er så forpult viktig at barna danner egne språklige bilder.
