Den nye, norske storfilmen «Kongens nei», om kong Haakons kvaler i møte med nazistene i 1940, har blitt vist i selveste Slottsparken. Men etter at filmen har blitt en kinosuksess, føler kong Harald for å fortelle litt om sin egen filosofi.

– Jeg var glad i Besse (Kong Haakon, red. anm.), men han var et uttalt nei-menneske. Og nå som filmen til Poppa Eirik (regissør Erik Poppe, red. anm.) har blitt så stor, blir det fort mye fokus på Besse som nei-menneske. Selv er jeg mer et ja-menneske.

«Jeg var glad i Besse, men han var et nei-menneske. Og nå som filmen til Poppa Eirik har blitt så stor, blir det fort mye fokus på Besse som nei-menneske.»

Da Nieuhetene spør den gamle monarken hva han selv ville svart om han stod overfor samme situasjon som sin farfar, svarer han raskt.

– La meg snu på det. Hadde det gått an å si «ja», men ikke til det de spurte om? Jeg hadde sagt ja til å abdisere eller gå i eksil snarere enn å akseptere en regjering med Kvisle (Quisling, red. anm.) i spissen. Hørte du hva jeg gjorde nå? Jeg unngikk hele nei-problematikken. «Nei» er for negative folk! sier kongen med et smil.

Så blir han fjern i øynene. Det tar to minutter før vi får kontakt med vår sittende konge. Så reiser han seg.

– Vet dere, hvis det en gang skal lages en spillefilm om meg, så håper jeg den kan hete «Kongens ja». Om alle tingene jeg kunne sagt nei til, men hvor jeg snudde spørsmålet på hodet slik at jeg sa ja i stedet. Skjønner dere? Positivitet! sier han engasjert, og stikker en bok av Paulo Coelho i jakkelomma på Nieuhetenes utsendte.