En hvit mann ser svart (Foto: James)

For det første: hvor er sakene som handler om OSS? Uansett hvor jeg snur meg, fylles nyhetene av saker om seksuelle og etniske minoriteter. Men hva med oss andre? Vi har faktisk våre bekymringer og problemer, vi også. Betyr vi mindre enn de andre? Bare fordi jeg er en hvit, psykisk og fysisk velfungerende mann som har vokst opp i et av verdens rikeste land, er vel ikke ensbetydende med at tilværelsen min skal dysses ned?

BSU – en konto til besvær?

Som sagt, jeg har også nok å tenke på og gruble over. Problemer, små og store, som alle andre. I skrivende stund sitter jeg og masserer øyelokkene for å væte kontaktlinsene med tårevæske. Jeg er preget etter nok en søvnløs natt. Jeg ble som vanlig liggende og tenke på økonomien min. Hva skal jeg gjøre med BSU-kontoen min? Den har etter hvert nådd taket for oppsparing og står bare og samler renteinntekter. Skal den bakes inn i lånet, slik banken anbefaler? Eller skal jeg, slik samboeren min har gjort, la den stå urørt, til vi kjøper enebolig en gang i løpet av neste år? Vi får det om mulig enda lettere på kort sikt dersom vi baker BSU’en inn i lånet. Men hva hvis vi står ovenfor en lavkonjunktur i eiendomsmarkedet? Da er penger på bok bedre enn penger i eiendom med nedjustert verdi. Som sagt: ja, jeg har bekymringer, selv om jeg er hvit.

Jeg tror ikke på Gud – jeg tror på mennesket

Jeg tror ikke på Gud. Hvor er kirken vår, for oss som er ikke-troende? Er det en ikke-sak? Hvem tenker på meg, når jeg går ut på gaten og ser muslimer, rett etter en grufull islamistisk terrorhandling? Forventningene til meg som hvit, at jeg skal være like imøtekommende som før, og det er jeg selvfølgelig alltid, tynger meg ned. For et enkelt «takk» får vi aldri. Vi gir og gir, men får aldri noe tilbake. Jeg ser dere, etniske og religiøse minoriteter. Se meg også.

Ja, jeg er heterofil

Jeg er heterofil. Hvor er kulturen for oss heterofile? Hvis vi ser bort fra fotball, tv-serier og krimbøker? Og pornomarkedet, da, og eventuelt fritidssysler (båtliv, bil, jakt og fiske, etc). Hvor er heterokulturen? Og hva skal tenne oss? Hvor er de lesbiske kvinnene fra virkeligheten som også kan verdsette en ordentlig mann i blant?

Middelklassen – glør i samfunnsøyet

Hvor er samfunnet for oss i middelklassen, vi som verken er kronprins eller Sinnasnekker’n, men et sted midt i mellom? Hvordan blir vi behandlet? Når man ber gutta i havnebua passe bedre på seilbåten når fenderne har kjørt seg fast i snekken ved siden av? Når man prøver å slå av en Bourdieu-prat med postmannen? Jeg får lyst til å brøle: JEG PRØVER Å NÅ UT TIL DEG, ARBEIDERKLASSEMANN!

Vil dere ikke ha oss? Vel, her vi! Her er jeg!

Ja, jeg er streit, hvit, hetero, ateist og middelklasse. Deal with it!