Reidun Svareng har levd hele sitt liv for Jesus Kristus. Hvis det er det han i det hele tatt heter.
Gjennom et snart 90 år langt liv har Reidun Svareng (89) fulgt Guds plan for henne.
– Allerede i slutten av tenårene kjente jeg på et misjonskall, at jeg skulle vie livet mitt til å fortelle verden om Jesus, sier Reidun, som dro til Bafing-regionen i Elfenbenskysten på begynnelsen av 1950-tallet. Som eneste nordmann bodde hun sammen med Mandinka-folket i nesten 60 år, avbrutt av noen korte turer hjem til Betel-kirken på Grålum.
– Jeg sa til Gud at jeg var villig til å leve ut mitt misjonskall på en betingelse: da får han faen i helvete meg finnes på ordentlig.
Fra Østfold til Elfenbenskysten
– Å gi avkall på muligheten til å stifte egen familie for å kunne fortelle menneskeheten om den levende Gud, det ser jeg ikke på som noe offer, sier Sarpsborg-kvinnen. – Men da bør han faen meg eksistere, legger hun til.
Etter et år på Fjellhaug misjonsskole tok Reidun skrittet fullt ut og forlot Østfold til fordel for landsbyen Touba i det nordlige Elfenbenskysten.
– På starten var det svært utfordrende, innrømmer hun. Det var stor nød i Vest-Afrika på den tiden. Med sparsommelige midler forsøkte misjonæren å gjøre noe med underernæringen blant Mandinka-folket.
Ved Guds hjelp
– Jeg har sett hundrevis av barn få helsen tilbake ved Guds hjelp, forteller Reidun. Skjønt egentlig var det jo mest min fortjeneste, siden jeg egenhendig erstattet det ensidige kassava-kostholdet til barna med lokal, proteinrik mat som avokado og egg. Hvis ikke Gud og Jesus lever i dag, slik jeg har fortalt alle i 60 år, har jeg ikke vært annet enn en litt okkult bistandsarbeider, filosoferer hun.
– Det er fælt å si det, men slektstreet mitt ser ut som ei jævla søyleosp.
Nieuhetene treffer Reidun Svareng på et aldershjem i utkanten av Sarpsborg. Hun får sjelden besøk, ettersom hun ikke har egne barn.
– Svareng-slekten dør nok ut med meg, innrømmer misjonærveteranen med en tristhet i øynene. Det er fælt å si det, men slektstreet mitt ser ut som ei jævla søyleosp.
Ofret drømmen om egen familie
På aldershjemmet går tiden med til forbønn og bibellesning. De andre beboerne ser hun lite til, de er altfor opptatte av å ta imot besøk fra sønner, svigerdøtre og viltre oldebarn.
– Livet mitt ble slik fordi Gud ville det. Han har en plan for alle. Noen skal være fruktbare og lage nye generasjoner av disipler. Andre blir kalt til å omvende dem som ennå ikke har møtt Jesu frelse. Da jeg bestemte meg for å følge Guds plan for meg, visste jeg at jeg ville miste muligheten til å få barnebarn som jeg kan overøse med julegaver og hjemmestrikkede ullsokker, sukker Reidun.
– Jeg sa klart ifra til Gud at jeg var villig til å leve ut mitt misjonskall, men på en betingelse: da får han faen i helvete meg finnes på ordentlig.
– Å gi avkall på muligheten til å stifte egen familie for å kunne fortelle menneskeheten om den levende Gud, det ser jeg ikke på som noe offer.
