Denne uka delte Michelin ut stjerner til norske restauranter i eliteklassen. Noe overraskende har din far også mottatt en utmerkelse fra Michelin – ikke bare én, men to stjerner har han fått.
Det kan synes rart, ettersom han aldri tilbrakte noen særlig tid på kjøkkenet da du bodde hjemme. Det må ha skjedd noe etter skilsmissen mellom ham og din mor. Det var jo alltid mor som lagde mat hjemme. At Speilsalen, Omakase Oslo, Ren-Naa og Under havner i Michelin-boka er jo ikke så rart. Men… din far? Mannen som bestilte catering til 65-årslaget sitt, og til og med fikk bestemor til å piske krem til desserten?
Det stemmer – det var din egen var som ble tildelt to høythengende stjerner under mandagens kulinariske fesjå. Mannen som glemte å helle vann i kjelen da han skulle koke poteter, den gangen for kanskje ti år siden. Men kan det bare ha vært en ren forglemmelse? At det i virkeligheten bodde en kulinarisk halvgud i faren din hele denne tida?
Fremdeles virker det altså merkverdig. Din far, mannen som senest forrige uke erklærte Leiv Vidars wienerpølser for å være det ypperste innen kjøttmat? Du fniste av det da. Men det kan jo også hende at han faktisk vet hva han snakker om?
Noe har han jo fått til. Ja… Det demrer nå: din fars chili. Den er veldig, veldig god. Michelin-juryen må ha smakt din fars chili. Kjøttdeigen hans er perfekt oppdelt. Løken finhakket. Spisskummen er innkjøpt på en butikk på Grønland. Og det brune sukkeret gir definitivt en egen sødme.
Det må være din fars chili.
Ved publiseringstid er du lettere nedslått etter å ha ringt din far. Han har ikke tid til å møte deg med det første: Både kjøkkenbordet og stuebordet er booket de tre neste månedene.
