Da jeg møtte deg forleden, spurte jeg om du hadde hørt podcasten min ennå. Du sa ja. Men som jeg fant ut rett etterpå – det var ren løgn. Så hvorfor har du ikke hørt på podcasten min ennå?

Da jeg spurte deg hva du likte best, fikk du plutselig så dårlig tid og måtte stikke. Og så snakket jeg med Joakim, som du bor i kollektiv med og som jeg bumpa inn i liksom seks minutter senere. Hva er greia med at Joakim sa at du tidligere samme dag nærmest skrøt av at du ikke hadde hørt «ett sekund» på podcasten min? Selv om du og jeg har kjent hverandre i snart syv år?

Hvorfor har du ikke hørt på podcasten min ennå? Den har jo med alle tingene du liker. Dim sum. Poesien til Kendrick Lamar. Calisthenics. Smarte jenter. Fernet Branca. Australsk fotball. Å ta emma ute på vidda, eller Harvest-land, som jeg kaller det.

Jeg var i det minste sikker på at du hadde sjekka ut humorepisoden. Der jeg utforsker de beste «hidden jokes» fra diverse sitcoms. Der jeg hyrer inn halve Hit For Hit og får Jakob til å reenacte yndlingsscenen vår fra Arrested Development – på en ironisk måte. Hvor butter det, liksom?

Eller hva med episoden hvor jeg hadde de mest sentrale norske alt-righterne på besøk? Det var synd motstemmene måtte kansellere, men du veit at Bjørnar og Runar bare hadde smudged «argumentene» til de nazisvina langs gulvet. Bjørnar og Runar hadde gitt dem så sjukt kjeftjuling. Om de hadde fått til å komme den dagen.

Du, forresten. Jeg ser at du ikke har støttet podcasten på gofundme.com eller bidra.no? Det må være en glitch her et sted, men ring meg så fikser vi det.

Men enda viktigere: Hvorfor har du ikke hørt på podcasten min ennå?