En samlet gruppe med skjeggbærende menn innser nå at groing, kjemming og generell kurtise av eget skjegg ikke fører til flere eller bedre opplevelser i livet for øvrig.

Det nedslående budskapet erkjennes drøyt ti år etter at skjeggmoten først tok av i Norge og andre vestlige land. Førsteamanuensis Paco Mogensen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo har selv fulgt fenomenet med stor interesse.

– Etter at skjegget kom tilbake på moten rundt 2007, eksploderte markedet for barbersalonger og skjeggkosmetikk, forteller Mogensen. – Mange, selv de med svært gjennomsnittlig skjeggvekst, lot ansiktshåret vokse ut. Det var omsider lov til å se ut som en mann igjen. Jeg ble selv fascinert, mens jeg hele tiden i tillegg så det utenfra. Men når alt kom til alt, hva betød dette for mannen i samfunnet?

Fint lite, viser det seg. Nå virker skjeggtrenden å være på retur, og mannsrollen har ikke kommet ett skritt videre.

– Skattekisten ved enden av regnbuen? Helt tom, konkluderer Mogensen.

Mistet troen på «skjegg-effekten»

– Skjegget er visst endestasjonen, har jeg skjønt, forteller en oppgitt skjeggbærer som bor på Tøyen.

Mannen pusser opp lokaler til en havresmoothieklinikk-startup i Rathkes gate og ønsker å være anonym.

– Dett var dett, sier han, og ser oppgitt på Nieuhetenes journalist. Han drar frem et lite speil, i tillegg til en Seki Edge-saks med taggete egg, og begynner å trimme den lange, lyse mustasjen mens han snakker engasjert om calisthenics. Så skifter han brått emne, og blir blank i øynene.

– Jeg skjønner egentlig ikke hva jeg driver med lenger. Flere og flere av gutta rundt meg raker nå skjegget bort. Og jeg? Jeg liker egentlig ikke havresmoothies engang. Hva er det jeg driver med? Herregud. Gi meg en ordentlig cola på flaske, fullt sukkerkjør.

Mannen begynner å løpe ned gata og etterlater startup-lokalene med åpne dører.

En «mannskrise i mannskrisen»

– Denne erkjennelsen er strengt tatt det siste vi menn trenger nå, sier en frustrert Paco Mogensen. Forskeren stryker fingrene ettertenksomt gjennom bukkeskjegget som glinser av skjeggolje. – Min skjeggolje? Den består av en blanding av shea, makadamia og økologisk mandel. Ikke at det har noe å si nå, sukker han.

Lorentzen beskriver forskningsresultatet som en «mannskrise i mannskrisen».

– Vi har fullt opp med mannskrise allerede. Manglende utdannelse, evig singeltilværelse, barnløshet, depresjon, høyt oppe på selvmordstatistikken. Det var ikke akkurat sånn at vi trengte enda en sak på denne lista.