MIDT I OSLOGRYTA: Torsdag kveld ble det klart at stråmannen vi trodde var dønn det ene, faktisk er både det ene og det andre. Folk flest vurderer nå om de skal justere fordommene sine.
Mer sammensatt
Det har lenge vært regnet som lite kontroversielt å anta at stråmannen Tommy Eng (34) er fullstendig ensporet, der han sitter på en høyball og tygger strå. Mange har til og med tatt det for gitt at stråmannen er laget av strå. Ny forskning viser imidlertid at sannheten er langt mer komplisert.
– Jeg er veldig glad for at forskningen får fram nye sider ved meg.
– Stråmannen har lenge blitt sett på som kun det ene. Men stråmannen er sammensatt. Han kan være både det ene og det andre. I noen tilfeller kan han også være det tredje, forklarer forsker ved Senter for stråmann- og klisjéforskning Truls Rugde.
– Funnene i vårt nye forskningsprosjekt avtegner et bilde av en nyansert mann i konflikt med seg selv, med en identitet og selvforståelse som vanskelig lar seg sette i bås. Dette er nok sjokkerende for mange. 5 av 10 stråmenn er dessuten stråkvinner. Det er det mange som ikke vet, sier Rugde.
Får fram nye sider ved stråmannen
Den nye forskningen vil revolusjonere folks forståelse av hverandre, tror forskeren. Han får støtte av stråmannen selv, Tommy Eng.
– Jeg er veldig glad for at forskningen får fram nye sider ved meg, sier 34-åringen mens han kjæler med skaftet til høygaffelen på en måte som gir denne satireteksten en plutselig og helt uventet erotisk anslag.
– VÅRE FUNN avtegner et bilde av en nyansert mann i konflikt med seg selv, med en identitet og selvforståelse som vanskelig lar seg sette i bås.
Skattefinansiert kunnskap
Er dette litt som den klisjeen om at folk er fremmedfiendtlige helt til de får en innvandrerkollega på jobben?
– Hehe, det er nok mer komplisert enn som så. I noen tilfeller har det motsatt effekt. Hvis det begynner en innvandrer på jobben din som stjeler kokesjokoladen du har i den øverste skuffen – den du tar et par biter av klokka ti for å unngå å få «fattigkula» før lunsj – ja, da kan man faktisk bli MER fremmedfiendtlig, forklarer forskeren som leder forskningsprosjektet STRÅFORSK som har fått 13,5 millioner av det offentlige til å forske på stråmenn.
– Bildet er nok langt mer sammensatt enn som så.
Seriøst! Er det dette skattepengene våre går til? Er det virkelig sant at offentlig finansiert forskning går til sånne dusteprosjekter som dette?
– Bildet er nok langt mer sammensatt enn som så, klukkler den statsansatte. – De fleste skattekronene forskere mottar går faktisk til å produsere kunnskap som er kunnskapssamfunnet Norge er helt avhengig av for å gå rundt.
