Jeg vil ikke bo i et land hvor innbyggerne kan gå rundt og skjule sin identitet bak slør og sjal. Det hører ikke til vår kultur. Det er på tide at Norge sier «nikab? Nei, nok er nok». Og «hijab-hvaforno? Helst ikke, du!» Dette er eksempler på ting jeg syns vi bør si, da. (Foto: Davidlohr Bueso)

Helge Lilledal, leder for tenketanken LØKO.

Det norske samfunnet har alltid vært preget av tillit og åpenhet. Sosialdemokratiet står og faller på tilliten mellom enkeltmennesker, en tillit som bare kan opprettholdes dersom vi står fram og viser ansikt.

Dessverre har det blitt slik at noen velger å være usynlige, litt som Spøkelseskladden i Donald Duck, eller Grynet Molvig i Stompa forelsker seg (1965), som gjemmer seg bak orientalske slør og forfører den uskyldige Stompa.

Annerledes med nikab og sånn

Jeg nevner ikke navn, men dere skjønner sikkert hvem det dreier seg om. Det stemmer, «våre nye landskvinner». Ville vi tillatt at norske kvinner dekket seg til med skaut og stakk?

Ja, kanskje det. Eldre kvinner kan godt gå kledd sånn, og på 17. mai er det stas å gå i bunad. Men det er annerledes med hijab og nikab og sånn. Jeg kommer tilbake til hvorfor.

For å holde sosialdemokratiet og velferdsstaten i live er det nødvendig at vi kan se hverandre i øynene. Ville det vært greit om norske menn gikk rundt i finlandshetter, for eksempel?

Tja, jo. Hvis man er ute og går på ski, så. Eller hvis det bare er veldig kaldt. Men det er faktisk ikke poenget her.

Tvang, undertrykking og terror

La oss se på denne nikaben. Det er ingen tvil om at den representerer tvang og undertrykking. Riktignok velger disse kvinnene selv at de vil gå i nikab, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Vi kan vel ikke akseptere at unge kvinner markerer tilhørighet til en ideologi som står i sterk kontrast til storsamfunnets verdier?

Altså, vi må jo akseptere det fordi alle har ytringsfrihet. Det er jo ikke sånn at jeg kan nekte noen å ytre seg gjennom klær, akkurat. Men jeg syns likevel vi bør finne måter vi kan forby det på.

Vi er så få her på berget. Hver nordmann er bror og venn. Og spøkelseskladder har vi ikke plass til i «mitt lille land».