LARVIK: Anders Restad spiller gitar i det lokale bandet «Dark Theatre». Nå har han nylig vært i innspillingsstudio med bandet, og dermed er Anders ivrig etter å dele resultatet med så mange som mulig. (Foto: William Weinert)

Ifølge kilder skal 28-åringen fremdeles dyrke uvanen med å dytte CD’er og minnepinner med demolåter på mennesker rundt seg. Vestfoldbyens innbyggere har måttet bruke fantasi og kreativitet for å unngå å bli ofre for Restads hvileløse selvpromotering. Idioten, som for øvrig har svært få nære venner og aldri har kommet seg opp på høyden igjen etter en popularitetskurve som toppa da han gikk i sjette klasse, har heller ikke fått det til med kjæreste, bolig, jobb eller studier. Nå håper han at “Dark Theatre” kan være åpningen til noe nytt og bedre i livet. Bandet spiller selvkomponert musikk som ifølge kjøtthuet selv skal ligge et sted «mellom Dream Theater og tidlig Incubus». Denne stilen, kjent for å dyrkes utelukkende av aggressive og usikre tenåringsgutter i skilsmissehjem, har selvfølgelig aldri kommet inn i kredibilitetens varme, og det vil den heller ikke nå.

Bekjente mister minnepinner i sølepytter

Taperen vil likevel satse hardere på musikken enn noensinne, både fordi han ikke øyner noe bedre å foreta seg og fordi han ser at gamle klassekamerater stifter familie, tar høyere utdannelse og får gode jobber. Dermed må også menneskene rundt ham jobbe hardere enn noensinne for unngå å bli prakket på musikkteiper.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger bekjente har klart å glemme igjen CD’ene mine på puben, eller har mistet minnepinnen i en sølepytt – rett etter jeg har gitt den bort. Ofte formaterer folk minnepinnen ved en feil, mailer havner i spamfilteret og CD’er knekkes i ryggsekken, selv om jeg legger dem i et solid plastcover, forteller fuckboyen. – Det blir vanskelig for folk å gi tilbakemeldinger da, det gjør jo det.

Fyr slettet til og med epostkonto

Etter at han opprettet en Facebook-side for bandet, fikk han muligheten til å invitere venner til å like siden. Men da få av vennene nødig vil like noe de aldri har hørt, havner den anmasende dritten i en «catch 22-situasjon”.

– Jeg sletta til og med epostadressen bare for å ha en unnskyldning for å kunne si at jeg ikke hadde mottatt MP3-filene, forteller en fyr som Nieuhetene har vært i kontakt med – en av liksommusikerens naboer. – Bare på den måten kunne han få bekreftelse på at eposten ikke hadde kommet fram. Så slipper jeg å ha en mening om det. Men det var faktisk en epostadresse jeg var blitt glad i. Ja, jeg vil nesten si at en del av identiteten min lå i den epostadressen. Jeg fikk ikke engang overført alle de gamle favorittmailene mine til den nye, forteller mannen. Han planlegger nå å holde den nye epostadressen hemmelig for alle andre enn utvalgte venner og nær familie.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here