OSLO: Bråmodne og begavede Lukas Halvorsen (8) har allerede blitt lei av voldelige strategispill. Nå ber han jevnaldrende om å tenke over hva de gjør når de spiller.

– Er det én erfaring jeg har gjort meg med disse spillene, så er det denne: har du spilt ett spill, så har du spilt alle. En logisk forlengelse av min påstand blir da at jeg faktisk har spilt alle dataspill som finnes.

Det sier den kvikke åtteåringen, som tar fag på tiende klasse-nivå på Haugerud skole i Oslo. Gutten har sterke meninger om sine klassekameraters favorittsysler. Som å spille svært voldelige dataspill.

Brukte «cheat codes» som femåring

– De aller fleste følger oppdraget sitt ukritisk og gjør bare som de blir bedt om, forteller han.

– Allerede da jeg var fem år, brukte jeg cheat codes slik at jeg kunne vandre fra rom til rom. Der andre bare gjør det for å komme uanmeldt inn i rom og likvidere monstre, undersøkte jeg veggene mellom rommene, de skjulte strukturene. Hva gjemte seg der inne, mellom rommene, det vi ikke kan se?

– Oppdaget du noe spennende?

– Nei. Det var bare tom grafikk, sier han. – Men likevel.

Lukas hører til gruppen som kalles «særlig evnerike barn». Guttens uvanlige intelligens gir ham mulighet til å stoppe opp og se muligheter der andre spillere ser hindere. Som «den siste bossen».

Å komme i dialog med den siste bossen

For ordens skyld: I mange dataspill er «den siste bossen» blitt kjent som den siste utfordringen som må overkommes før man runder et «level». Denne klassiske dataspillkarakteren har også Lukas Halvorsen sine meninger om.

– Vi ser på den siste bossen i dataspill som «ond» og «slem». Vi kjemper mot ham uten å reflektere mer over det, sier Lukas.

Haugenstua-eleven blar åndsfraværende i noen NOU-rapporter om høyere utdanning. Så setter han sine klare, brune øyne i Nieuhetenes journalist.

– Men hva med å forsøke å sette seg i bossens sted? Hva med å forsøke å oppnå dialog og forståelse? Hva med å finne ut av hvor den såkalte «fienden» kommer fra? Altså ikke geografisk, men rent emosjonelt og mellommenneskelig? Erfaringsmessig?

– Har du noen gang klart å kommunisere med bossen, da? Kan man bli venner med noen av «de siste bossene»?

– Nei. Men det er ikke dermed sagt at det er umulig. Jeg forsøker alltid å gå i dialog med dem. Komme meg, også fysisk, så nær dem som mulig, for å vise at jeg ikke primært ønsker bråk.

«GITT MIN KOGNITIVE STYRKE SÅ REKKER JEG ALLTID Å KNERTE BOSSEN HVIS DIPLOMATI IKKE FUNGERER» – LUKAS HALVORSEN

Den unge gutten sonderer på denne måten terrenget for en fredelig utgang. Det er tydelig at han har hatt mange anledninger foran dataskjermen til å overveie ulike muligheter med «bossen».

– Det høres risikabelt ut for en spiller som har som prioritet å overleve?

– Det er klart det kan være farlig. Men gitt min kognitive styrke så rekker jeg alltid å knerte bossen hvis diplomati ikke fungerer.

I TV-stua bak ryggen lyder brått kjenningsmelodien til NRK-programmet Antikviteter og snurrepiperier – Lukas’ favorittprogram. Det er på tide for oss å gå.

– Send meg en sitatsjekk, avslutter han.