Blant de mange nye verkene ved årets høstutstilling er det en stor overraskelse – Kristin Clemets eksperimentelle kronikk om regjeringens samhold.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Aftenposten 10. november i fjor, og har siden da vakt stor oppsikt i det norske samtidskunstmiljøet. I høstutstillingens offisielle omtale heter det at kronikken er et «enestående sjangeroverskridende verk som sonderer spenningsflatene mellom politikk, retorikk og sannhet».
– Sprenger grensene
– «Erna Solbergs metode» sprenger grensene for den politiske meningsytringen, og transcenderer sitt opprinnelige format. Teksten dekonstruerer seg selv fortløpende. Clemet skriver seg inn i, og ut av den politiske virkeligheten. Det er et postmodernistisk blendverk som vil generere nye betydninger for hver gang man leser det, forklarer kunstkritiker Kjetil Røed til Nieuhetene.
I kronikken hyller Clemet Erna Solbergs regjering, og framhever samholdet og det gode samarbeidet mellom partiene. Til slutt argumenterer hun for at Venstre og KrF kan redde seg over sperregrensen takket være flertallsregjeringen de nå er en del av.
– En knyttneve av en tekst
Kunstkritikeren Tommy Olsson mener at «Erna Solbergs metode» kanskje er det mest betydningsfulle norske verket fra dette tiåret.
– Ja, hva kan man si? Wow. Det er en kjernefysisk statement vi har å gjøre med her. Clemet skriver ikke ut fra noen gjenkjennelig ytre virkelighet. I stedet konstruerer hun en knyttneve av en tekst, som åpner seg, røsker tak i konteksten og tvinger den til å tilpasse seg virkeligheten som skapes i verket. Hvis det gir mening.
«Erna Solbergs metode» stilles ut på Kunstnernes hus til 13. oktober.