VAR «FAKE»: Tegningen som håndballkaptein Bjarte Myrhol har hatt med seg fra Norge, er ikke tegnet av sønnen slik han hele tiden har trodd. Nieuhetene kan dessuten røpe at figurene på tegningen ikke engang er ment å forestille Myrhols familie.
Ifølge VG har tegningen vært med kaptein Myrhol hele veien i sesongens turnering, og han påstår hardnakket at sønnen har tegnet sin far i midten, med en gullmedalje rundt halsen. Tegningen skal ha blitt utformet i Humletoppen barnehage, der sønnen Rasmus tilbringer hverdagene.
– Rasket med seg tegningen
Pedagogisk leder i Humletoppen barnehage, Bente Paasmurtsen, forteller nå at hun selv står bak tegningen som har vært med på rundreise i håndballstjernens bagasje.
– Ja, jeg tegnet den. Det var en konkurranse mellom Rasmus og meg om hvem som kunne tegne dårligst, så jeg tegnet ekstra dårlig – med venstre hånd og lapp foran det ene øyet. Og vant! ler hun i telefonen til Nieuhetenes journalist.
Men hun har også kritikk å komme med.
– Denne misforståelsen hadde ikke funnet sted dersom foreldrene hadde tatt seg bedre tid når de henter barna. Alt skal skje så raskt. Foreldrene er så stressa. Det var det som skjedde her forleden – Bjarte henter gutten sin, rasker med seg tegninga mi som Rasmus holder i hånda, og roper hadet i døra. Men jeg forstår også at det er et travelt liv for de som driver profesjonelt med fotball (håndball, journ.anm.).
Når vi konfronterer Bjarte Myrhol med Paasmurtsens påstander, velger han å holde på sitt.
– Det var Rasmus som tegnet, og det er meg i midten. Det kan alle se, sier han.
«Det er i så fall en estetisk uheldig gullmedalje» – Tommy Sørbø, kunsthistoriker
Kunstekspert: – Det kan være hva som helst
– Gullmedalje? spør kunsthistoriker Tommy Sørbø etter å ha studert tegningen. Den kjente forfatteren og kunsteksperten er med oss på en skurrete telefonlinje fra Porsgrunn.
– Det er i så fall en estetisk uheldig gullmedalje. Det kan være hva som helst. For min del dras oppmerksomheten mot det blå området under. Og den blå linjen i «ansiktet». Hva i alle dager skal dette forestille for noe, undrer han. – Kanskje er tegningen en protest mot kravene i samfunnet, det perfekte, det symmetriske. Slik sett lykkes den, absolutt.
Nieuhetene kommer tilbake med mer.