Nordmenn syr puter under armene på spedbarna sine. Dette mener den finske VG-spaltisten Sanna Sarromaa. I en hittil upublisert kronikk forteller Sarromaa om kultursjokket i møte med den norske foreldrekulturen. (Foto: Keane Studios)
Overdreven omhegning
– Barna bæres rundt overalt, mates med skje, og blir til og med tørket etter de har gjort sitt fornødne. Foreldrene hemmer barnas utvikling ved å fjerne alle hindre, sier den tidligere Venstre-politikeren. – I Finland forventes barna å skifte sine egne bleier, og de flinkeste mottar gjerne en påskjønnelse i form av en pengegave eller medisinsk oppfølging.
Insentiver
Sarromaa mener det er viktig å gi barna insentiver til å vokse og klare seg selv for å få et konkurransedyktig samfunn. – I Norge skal alle være så like og ydmyke at utviklingen stagnerer og neste generasjon gjøres helt tannløs, sier hun. – For hvordan skal diebarna oppmuntres til å gro tenner hvis man bestandig gir dem eplemos i stedet for et skikkelig eple å bryne seg på? Det er slik nordmenn er. De er så livredde for at enerne skal få skinne at de legger lista lavt nok til at selv de mest skrøpelige babyene kan krabbe over uten problemer. Dette sender et demotiverende signal til podene som kan og vil prestere, mener hun.
Forventer kritikk
Den tidligere Lillehammer-baserte kjønnsforskeren flyttet i fjor tilbake til Finland med barna, og forventer å få kritikk fra norsk hold i kjølvannet av sine påstander. – I løpet av mine ti år i Norge ble jeg raskt en av verdens ledende eksperter på norsk kultur, og vet godt at nordmenn ikke liker å høre sannheten fra utenforstående. Da som nå har jeg forsøkt å gi av min bunnløse visdom for å hjelpe landet i riktig retning, men møtes som regel med spott og forakt av kommentariatet. Men jeg vet at det bare er fordi Norge fortsatt er litt som nettopp et barn: Ny i møte med den store verden, og for stolt til å høre på voksne som vet bedre, som for eksempel meg.
Gir ikke opp
Å ikke alltid bli møtt med åpne armer når hun gir råd til trauste nordmenn, stopper ikke den utrettelige skribenten. – Jeg sitter på et hav av viten og vil fortsette å la kunnskapsbølgene slå innover den norske fjæra. Det spiller ingen rolle om jeg er i Norge, Sverige eller den fjerneste avkrok av verden utenfor – Jeg vil alltid gi av min ekspertise for å hjelpe Norge fra steinrøys til verdensborger, forsikrer hun. – Og snart drar jeg på to ukers familieferie til New York, så det er bare å forberede seg på en hel rekke kloke interkontinentale betraktninger fremover.