OSLO: Skodde ved Østensjøvannet står fram mot kroppshysteriet (Bilde: Magnar Grønvik Müller)
Kroppsfokuset er større enn noensinne, mener mange. Debatten, metadebatten og motaksjonene går nå taktfast sin gang. I Dagbladet Magasinet poserer TV2-profil Ida Fladen med speilegg over brystene i protest, et snedig grep som vil avseksualisere hennes veldreide kropp for selv den mest tungpustede «pervo». Men det er ikke bare billedskjønne programledere som gjør opprør mot det som betegnes som et undertrykkende kroppstyranni.
Charlotte – en foregangståke?
En annen som har fått nok av kroppspresset er Charlotte Rundholt (22), en selvbevisst tåke. Livet som overflatebundet sky drivende rundt Østensjøvannets søndre banke er ikke alltid like enkelt i et samfunn besatt av kropp. Allerede i barndommen begynte Charlotte å slite med dårlig selvbilde, og hun gir media mye av skylden for kompleksene.
– Det er enkelt å peke ut moteblader og skjønnhetsindustrien, men du ser det overalt, sier den gråtonede tåkeskyen, svevende over den isdekkede vannoverflaten en kald vintermorgen. – I alle kanaler er det det samme. Mennesker med armer, ben, nervesystemer, kranier – ja, komplette skjeletter. Dette er ikke er angrep på de som har kropper, men mediene trenger å være mer bevisst på hvilke signaler de sender.
Ifølge SSB lever over 20 000 nordmenn med delvis, manglende, forsvinnende, eller sporadisk tilbakevendende kropp. Det er uvisst hvor mange av disse som er skadelidende under det Rundholt kaller et allestedsnærværende kroppshysteri.
– Kroppsfokuset i samfunnet har gjort oss fullstendig marginalisert, for ikke å si usynlige. Også utover det at en rekke av oss er usynlige i ordets rette forstand, påpeker hun.
Kropp langt på vei normalisert
Heller ikke forskningsstanden har tatt grep om det som kan være et større problem enn antatt, da ingen i utgangspunktet antok at det var et problem.
– Jeg skal ikke være for polemisk i dette tilfellet sier Charlotte og danner en slags spiralformasjon. – Det er ikke som om vi bare kan valse inn på kontoret til Finn Skårderud, i all den tid mange av oss kun eksisterer på et metafysisk plan og som følge har store kommunikasjonsproblemer.
Rundholt mener at problemet vil avta dersom mediene i større grad tar sitt formidlingsansvar på alvor, men at det er en lang vei igjen til målstreken.
– Kropp er langt på vei normalisert i dagens samfunn. Du tenker ikke engang over det lenger. Overalt hvor du snur deg blir du bombardert av forskjønnede illustrasjoner av mennesker med kropper. De prioriteres i arbeidslivet, på datingmarkedet, i sosiale sammenhenger, og ikke minst i idretten. Men livskvaliteten til så mange forringes av å hige etter dette uoppnåelige idealet.
Bekymret for ungdommen
Mest bekymret er Rundholt for ungdommen. Fra egen erfaring vet hun at det er vanskelig å leve som eterisk skapning under denne sårbare tiden.
– Men da jeg vokste opp fra å være en puff av damp til å bli denne fyldige skyen, fantes ikke internett. De telepatiske signalene Charlotte formidler budskapet sitt med blir vemodige: – Jeg har hørt om ungdom nå til dags som danner nettsamfunn hvor de hyller kropp. De kaller sidene ‘pro-korpus’ og deler bilder og videoer av kropper, og ikke minst usunne fremgangsmåter for hvordan de kan få kropp. Ungdom som har lite eller ingen kropp blir mobbet og holdt utenfor på skolen.
Likevel kan ikke media ha eneansvaret for å bekjempe kroppspresset, mener Charlotte. Det er viktig at alle gjør sitt for å bevisstgjøre rundt dette temaet, og problematisere kroppsfokus.
– Jeg håper min aktivisme kan bidra til at folk tenker litt mer over sitt forhold til kropp. Hvis vi alle gjør vårt og gjør motstand mot medias kroppshysteri, har jeg klokkertro på at vi vil se holdningsendringer. I mellomtiden skal jeg bruke min plattform til å bevisstgjøre og informere med alle midler tilgjengelige for meg.
Les mer og se Charlotte Rundholts sexy photoshoot hvor hun disig omkranser en naken Sandra Lyng Haugen i kampen mot kroppspress i VG Helg.
