Norske barnebøker speiler ikke dagens tatoveringsmangfold, sier forsker. (Foto: Elvert Barnes)
I sin avhandling «Tassen får sleeves (not) – en komparativ studie av kroppskunst i norsk og vest-europeisk barnelitteratur» viser doktorand Peik Hatlevik ved NTNU at mennesker med tatoveringer er nærmest fraværende i norske barnebøker. – Det stemmer jo med min opprinnelige hypotese. Men det er klart det er nedslående å få det bekreftet, sier Hatlevik, som i disse dager forbereder seg på å disputere for avhandlingen sin ved NTNUs Institutt for kjønn, kultur og fingermaling.
Speiler ikke mangfoldet
Hatlevik forteller at han kun har funnet ett eksempel på tatoverte figurer i norsk barnelitteratur. – Det dreier seg om en bakgrunnskarakter i Erling Flatmarks «Rampe-Rolf går i fengsel», sier han mens han viser fram en fotokopi fra den aktuelle boken. Som du ser er det stereotypiske «gammel sjøulk»-tatoveringer; et anker og et hjerte hvor det står «mamma» inni. Det er utdatert, og det speiler absolutt ikke mangfoldet i tatoveringskulturen slik den eksisterer i dag, sier Hatlevik mens han engasjert ruller opp ermene for å vise fram sine egne «tattiser».
– Se til Sverige
Ifølge Hatlevik ligger særlig svensk og tysk barnelitteratur langt foran den norske når det gjelder tatoverte figurer. – Hvis du ser på de svenske barnebøkene som skrives i dag, så må du nesten lete lenge for å finne noen streitinger som ikkehar tattiser, sier han. – Se på Göran Rahzavis «Den lille pojken/tjejen som skulle utmana könsroller», for eksempel. Der finner vi alt mulig – mammaen har tradisjonelle japanske irezumi-tatoveringer. Pappaen har russiske fengsels-tattiser. Hovedpersonen selv har ansiktet fullt av maori-blekk, og den lille hunden driver med scarification. Det er et eksempel til etterfølgelse, sier Hatlevik.
